KAFFELEKSIKONET · HISTORIE OG PRODUKSJON I ZIMBABWE
Zimbabwe – kaffen som hvite rhodesiere satte i gang
Kaffen i Zimbabwe er også en historie om Sør-Rhodesia: de første forsøkene fra hvite koloniale nybyggere, en kommersiell industri som vokste på 1960-tallet, svart arbeidskraft og senere store omveltninger i landbruk og eierskap.
Det koloniale utgangspunktet – hvite rhodesiere
Det må sies tydelig: Den tidlige kaffedyrkingen og oppbyggingen av den kommersielle kaffeindustrien i Sør-Rhodesia ble satt i gang av hvite europeiske nybyggere – hvite rhodesiere. Forsøk med kaffedyrking finnes dokumentert fra 1890-årene, først i begrenset omfang. Den kommersielle utviklingen tok særlig fart i 1960-årene.
Dette foregikk i et kolonialt landbruk der eiendomsrett og tilgang til de mest attraktive jordbruksområdene var sterkt skjevt fordelt til fordel for hvite bosettere. Svarte afrikanere utførte mye av arbeidet, og historien om en kaffeindustri kan derfor ikke fortelles bare som en fortelling om plantasjeeierne.
Eastern Highlands: der betingelsene passet
Kaffe ble særlig knyttet til de østlige høylandene langs grensen mot Mosambik, blant annet Honde Valley og områder rundt Chipinge. Høyde, regn, temperatur og jordsmonn gjorde deler av dette området interessant for arabica. I den kommersielle ekspansjonsfasen kom det større investeringer i dyrking, foredling og eksport.
Forsøksdrift er noe annet enn lønnsom industri. Det tok tid å finne produksjonsformer, plantefelt, kompetanse og markeder som fungerte. Kaffe fikk etter hvert ry for høy kvalitet, men volumet var aldri sammenlignbart med de største afrikanske produsentene.
Bildet er spesialtegnet i kaffeleksikonets 1930-tallsinspirerte stil. Det viser et produksjonsprinsipp eller et stemningsmotiv – ikke et dokumentarfotografi av en navngitt gård.
Etter uavhengigheten i 1980
Da Zimbabwe ble selvstendig i 1980, endret landets politiske rammer seg. Småbrukere fikk etter hvert større plass i kaffeproduksjonen samtidig som etablerte kommersielle gårder fortsatte. I slutten av 1980-årene opplevde industrien et høyt produksjonsnivå. En bransjekilde gjengitt i zimbabwisk presse oppgir 14 664 tonn i 1989.
Det illustrerer en viktig dobbelthet: kaffehistorien hadde koloniale røtter, men ble også en del av et selvstendig lands økonomi. Den ene perioden gjør ikke den andre mindre virkelig.
Jordreform, produksjonsfall og nye forsøk
Den raske jordreformen fra rundt år 2000 endret eierskapet til mange kommersielle gårder. Sammen med manglende investeringer, økonomisk uro, kompetansetap og utfordringer i produksjonskjeden bidro dette til et dramatisk fall i kaffeproduksjonen. Jordreformens bakgrunn var samtidig en historisk svært ulik jordfordeling fra kolonitiden.
I dag finnes det fortsatt kaffedyrkere og initiativer som forsøker å bygge kvalitet og markedsadgang på nytt. For en nysgjerrig kaffedrikker er det verdt å finne ut hvem som faktisk har produsert kaffen, ikke bare hva det står på opprinnelsesetiketten.
Koppen er også et historisk dokument
Når vi smaker kaffe fra Zimbabwe, smaker vi ikke bokstavelig talt historie. Men produktet i koppen er formet av historien: hvem som fikk eie jord, hvem som arbeidet, hvem som kunne investere og hvem som fikk tilgang til markedene.
Det gjør landet til et godt eksempel på hvorfor en ordentlig kaffeartikkel bør handle om mennesker og samfunn, ikke bare om syrlighet, kropp og sjokoladetoner.
NOTAT FRA KAFFENERDEN
Den kommersielle kaffedyrkingen i Sør-Rhodesia ble etablert av hvite nybyggere, men afrikanske arbeidere sto for mye av arbeidet med dyrking og innhøsting. Etter uavhengigheten i 1980 og de senere jordreformene endret både eierskap og produksjon seg. I dag lever kaffetradisjonen videre i Zimbabwe, formet av både fjellandskapet og landets historie.
Kilder og videre lesning
- Academic study – Coffee Production in Zimbabwe, Journal of Sustainable Development in Africa
- Cambridge Scholars – Agrarian Capitalism (utdrag)
- Daily News Zimbabwe – Commercial coffee farmers leave Zimbabwe (2018)