Truger

Truger har stått på ønskelisten vår lenge, men vi har liksom aldri fått somlet oss til å kjøpe noen. Men nylig oppdaget vi at de verken kostet skjorta eller det hvite ut av øyet lenger, så da slo vi til. Vi skaffet oss et par hver som virket som de kunne passe oss både i størrelse og bruk. Siden Rune ikke hadde gått på truger siden Forsvaret, og Laila aldri hadde prøvd dem før, droppet vi de dyreste modellene – vi ville tross alt teste utstyret først.

Første tur gikk av stabelen i Kongsberg den 1. februar. Vi parkerte mellom Hundeklubben og Stall-K, og gikk noen hundre meter bortover veien før vi spente på oss trugene der furoskogen begynte å bli flat og oversiktlig. Med trugene godt festet på beina tråkket vi lett gjennom skogen, og det tok ikke lang tid før vi kom til en hogstflate. Der ruslet vi rundt i solskinnet, nøt stillheten og det uvante å bevege oss fritt i terreng vi vanligvis ville unngått på vinterstid. Siden dette var vår første tur, tok vi det rolig og overdrevet ikke på noen måte. Turen ble på omtrent to kilometer, akkurat passe for å få en følelse av hvordan det var å gå på truger.

Dagen etter, selv om været var overskyet, var vi klare for runde to. Vi satte kursen mot Ormåsen, parkerte ved Rema, og gikk bak butikken til vi fant et nytt hogstfelt. Her spente vi på oss trugene igjen og gikk en ny runde. Utsikten fra kanten av hogstfeltet var overraskende flott, og det føltes godt å utforske områder vi aldri ville vurdert uten truger. Selv uten sol var turen stemningsfull, og vi kunne kjenne hvordan vi begynte å få teken på både utstyret og underlaget.

Konklusjonen etter helga – med to turer på to kilometer hver – var at truger er skikkelig moro! Ikke bare fikk vi kommet oss ut i naturen, men vi fikk oppleve steder vi ellers aldri ville gått på vinteren. Vi så dyrespor og la merke til detaljer i terrenget som vanligvis går oss hus forbi. Vi var helt enige: Truger var en strålende anskaffelse.

Så, med nyvunnet entusiasme, pakket vi sekkene den 9. februar med mat, sitteunderlag, spade og øks, klare for en lengre tur. Igjen parkerte vi på plassen mellom Stall-K og Hundeklubben, men denne gangen utforsket vi dypere inn i skogen. I kanten av et hogstfelt fant vi en perfekt sitteplass ved noen rotvelter – akkurat passe skjermet for vinden. Her fant vi også nok ved til å fyre opp et lite bål, perfekt for toastjern og pølsespyd. Solen strålte fra en skyfri himmel, og vi kunne ikke bedt om en bedre dag i skogen. Det var en av de turene som setter seg – en knalldag ute i naturen, med trugene som vår nye bestevenn.