På jobbreise i Krakow, med en trivelig norsk kollega for å jobbe med en like trivelig polsk kollega og besøke andre trivelige polske kolleger. Alt i alt var det profesjonelle utbyttet fantastisk. Nok om det.
To korte ettermiddager. Det var det vi hadde – men Kraków sørget for at det ble nok. Etter faglig tunge og vanskelige møter og e-poster rakk vi å kjenne på byen, bittelitt, og den leverte over all forventning.
Vi bodde på Radisson RED Hotel & Apartments, som ligger i det moderne Unity Centre-komplekset. Området, med sine høye glass- og betongbygg, brede plasser og urbane energi, minnet oss om Rockefeller Plaza i New York – en følelse av storby og fremtid, midt i Kraków.
Vi startet med å gå til Rynek Główny, den store markedsplassen midt i gamlebyen – en av Europas vakreste og mest levende torg. Det var overkommelig og enkelt å gå dit, selv om vi måtte inn i et par portrom på grunn av regnværesbyger. Midt på plassen ligger Sukiennice, det gamle kles- og ullmarkedet. Her solgte de stoffer og silke i middelalderen, i dag er det ravsmykker, håndverk og suvenirer under de gotiske buene.
Rett ved torget stikker tårnene til Mariakirken – “Bazylika Mariacka” opp. Begge ettermiddigene vi tok en tur dit, og akkurat i tide til å høre hejnał – trompetfanfarene som spilles fra tårnet hver time, til minne om en vakt som ble skutt midt i et varselsignal da mongolene angrep. En lyd som skjærer gjennom lufta og byen – og inn i historien.
Vi var også innom Peter og Paul-kirken – mindre kjent, men med en mektig barokkfasade og en rolig, nesten sakral stemning. Et godt pustested i stein og stille.
På kveldstid gikk vi ned til elven og opp til Wawel-slottet. Murene bærer på Polens kongelige og dramatiske fortid. Slottet ligger der, høyt og rolig, som et anker i byens sjel.
Middag? Første kvelden spiste vi på Zalipianki, en restaurant drevet av selveste Ewa Wachowicz – tidligere Miss Polonia og en kjent kokk og livsstilsprofil i Polen. Stedet bærer hennes signatur: fargerikt, lokalt og med en smak av landsbyen Zalipie, kjent for sine blomstrete veggmalerier. Maten? Klassisk polsk med moderne vri. Nydelig. Jeg valgte “Pulled pork ala Krakow”- fantastisk.
Andre kvelden gikk vi til Pod Wawelem, en institusjon i Kraków. Store porsjoner, klassisk meny, og en atmosfære som minnet om det gamle Habsburg – kosmopolitisk, tung i treverk og tradisjon, med et snev av Wien og Lviv. Det føltes nesten som å spise seg inn i et historisk felleskap.
Vi gikk over 20 kilometer på disse ettermiddagene. Og vi kunne gått mer. Kraków er en by som bærer historien lett, og samtidig lar deg hvile i øyeblikket. Hit vil jeg tilbake – med bedre tid.
Leave a Reply