Fredag 1. november våknet vi til strålende sol, med en frisk, kjølig luft som varslet om vinterens ankomst. Dessverre blåste det en liten trekk, men med gode klær var det ikke noe stort problem – vi var godt rustet for tur. Vi hadde bestemt oss for at Sirikirke ville være et perfekt mål i høstsola, så vi pakket sekken og kjørte opp til den lille parkeringsplassen langs veien.
Stien opp til toppen er bratt, men belønningen er stor. Naturen skiftet fra myrlendt terreng til tett skog, før vi kom til åpne svaberg med fantastisk utsikt over landskapet. Stien var godt opptråkket og lett å følge, noe som gjorde turen enda mer behagelig. Vel oppe på toppen tok vi oss tid til å nyte utsikten og klappet oss selv på skuldrene – en liten seier verdt å feire.
Men vi var ikke ferdige enda. Vi fulgte stien videre i retning Brynsetertjern, men holdt oss oppe på platået for å få med oss mest mulig av den vakre høstnaturen. Etter omtrent tre kilometer fra bilen fant vi en gammel bålplass som lå lunt til i le for vinden. Her tente vi opp et lite bål, laget oss en enkel, men velsmakende middag, kokte kaffe, og tok en velfortjent rast.
Etter pausen fortsatte vi ned mot Brynseter. Nedstigningen var krevende – godt over 20 % helling – men vi tok det rolig og kom oss trygt ned uten skader. Til slutt snudde vi nesen tilbake mot bilen, fulle av inntrykk fra en flott dag ute i naturen.
Det ble en fantastisk tur i strålende høstsol, med frisk luft i lungene og ro i sjelen.
Legg igjen en kommentar