Luftetur i Eidsfoss

To dager etter den flotte turen til Sirikirke, bestemte vi oss for en litt lettere luftetur og satte kursen mot Eidsfoss. Denne gangen holdt vi oss til den nyryddede jernbanetraseen til Eidsfossbanen – en liten, smalsporet jernbane med kort levetid, opprinnelig bygget for å betjene jernverket i Eidsfoss.

Det var tydelig at en iherdig dugnadsgjeng hadde lagt ned mye arbeid her. Langs traseen hadde de satt opp benker for slitne føtter, ryddet stien grundig for buskas, og plassert mengder av informative plakater som fortalte historien om banen og området rundt. Det ga turen en ekstra dimensjon – vi fikk ikke bare frisk luft, men også et innblikk i lokalhistorien.

Det ble en koselig og avslappende tur i naturskjønne omgivelser, perfekt for å runde av helgen.

Eidsfossbanens Historie (1901-1938)

Eidsfossbanen, også kjent som Tønsberg–Eidsfossbanen, var en viktig smalsporet jernbane som åpnet i 1901 og spilte en sentral rolle i regionens industri og landbruk. Den knyttet Eidsfoss Verk til større markeder, og gjorde det mulig å frakte råvarer som jernskrap og brensel til verket, samtidig som ferdige produkter som landbruksmaskiner kunne sendes ut.

Lokomotiver og Driftsforhold

De første damplokomotivene, «Eidsfos» og «Tønsberg», ble bygget i USA av Baldwin-fabrikken, men slet i de kalde norske vintrene. Dette førte til anskaffelsen av «Holmestrand», et kraftigere lokomotiv som fikk navnet «Bjørn». Arbeidsforholdene for de ansatte på banen var harde, med tunge uniformer og fysisk krevende arbeidsoppgaver, fra ekspeditører til stasjonsmestere.

Betydning for Industrien

Banen var avgjørende for Eidsfoss Verk, som kunne spesialisere seg i tyngre produkter takket være effektiv transport. Etter at støperiet stengte i 1961, fortsatte produksjonen av jernbanevogner i Drammen frem til 1968. Banen hjalp også bøndene ved å gi tilgang til større markeder for deres produkter.

Banens Rallarer og Åpning

Omkring 2000 rallare, mange av dem svensker, bygde banen under krevende forhold. Den offisielle åpningen 18. oktober 1901 ble feiret med pomp og prakt, inkludert kanonsalutter og et besøk av prominente personer som stortingspresident Berner og verksdirektør Paul Lassen Schwartz. Lokomotivet ble møtt med jubel, og markeringen ble avsluttet med fest og musikk.

Nedleggelse og Etterspill

Banen ble lagt ned i 1938, men flere av de opprinnelige bygningene og strukturene står fortsatt, som pusserstallen hvor damplokomotivene ble rengjort. Jernbanetraseen er i dag ryddet og tilrettelagt for turgåere, med informasjonsplakater som gir innblikk i banens historie og betydning for området.