Lørdag 15. august dro fruen og jeg på dagstur til Sandefjord i Vestfold sammen med Knut og Rita. Vi fikk en fin sommerdag med godvær og temperaturer fra 19 til 24 grader. Fire stolpekart ble besøkt, med en fangst på 20, 4, 36 og 23 stolper – 83 til sammen. De registrerte turene summerte seg til 14,33 kilometer og 3 timer og 55 minutter i bevegelse. Med pauser og mat ble det en hel dag på tur.
De ville ikke utdrikkingslag, så da ble det dette istedet.
Vi fikk gått både i sentrum, langs havna og i Lunden ved Mosserød. Stolpejakten sørget som vanlig for at vi fikk sett mer enn vi ville gjort på en vanlig rusletur gjennom handlegatene.
Sandefjord sentrum og den gamle Sandar kommune
Sandefjord har flere lag med historie. Før byen ble særlig kjent for hvalfangsten, var den et reisemål for kurbadgjester. Sandefjord Bad ble etablert i 1837, og folk kom hit for behandling og rekreasjon. Senere satte både sjøfarten og hvalfangsten sitt preg på byen. En stor brann i 1900 ødela deler av sentrum, og under gjenoppbyggingen ble gatene regulert på nytt.
Navnet Sandar møter man fremdeles mange steder. Sandar var en egen kommune fra 1838 og omsluttet den langt mindre bykommunen Sandefjord. Mens byen hadde begrenset plass, lå store deler av boligområdene, jordbrukslandet og kysten i nabokommunen. Etter flere mindre grenseutvidelser ble Sandar og Sandefjord slått sammen 1. januar 1968. Det som i dag oppleves som én sammenhengende by, var altså lenge fordelt mellom to kommuner.
Hvalfangstbyen og båtene ved bryggene
Ved havna er det lett å finne spor etter hvalfangsten. Sandefjord var et betydelig sentrum for næringen, med rederier, verksteder og mange sjøfolk. På slutten av 1920-årene hadde byen en flåte på 15 hvalkokerier og over 90 hvalbåter. Det sier litt om hvor omfattende virksomheten var, og hvor mange familier som hadde tilknytning til den.
Vi så blant annet DS Forlandet ved Gokstad kystlag. Den svarte båten med rød bunn ble bygget i Svelvik i 1921 under navnet Foca og brukt til hvalfangst ved Sør-Georgia. I 1935 ble den bygget om til taubåt. Deretter fulgte mange år som slepebåt, isbryter og hjelpefartøy ved Framnæs Mekaniske Værksted. Forlandet knytter dermed sammen to viktige deler av Sandefjords historie: hvalfangsten og verftsindustrien.
Inne i havna lå Southern Actor, lett gjenkjennelig med grått skrog, harpunkanon på baugen og det store sjutallet på siden. Den ble bygget i England i 1950 og deltok i hvalfangsten i Sørishavet fram til 1962. Båten er bevart som et operativt museumsskip. Fra brygga får man et godt inntrykk av fartøyet, selv om sol og sommervarme i Sandefjord gir ganske andre rammer enn arbeidsdagene langt sør i havet.
Vikingskip i indre havn
Vi fikk også sett vikingskipet i indre havn. Her går forbindelsen enda lenger tilbake i tid, til Gokstadskipet som ble gravd ut i Sandefjord i 1880. Den lokale skipskopien Gaia ble bygget i Bjørkedalen på Sunnmøre og sjøsatt i 1990. Året etter seilte den til Nord-Amerika, og i 1993 ble den gitt i gave til Sandefjord. Et vikingskip ved brygga er dermed mer enn pynt: Gaia har vist hvordan slike fartøy kan brukes på lange havseilaser.
Ved Gokstad kystlag tas mye av den maritime arven vare på gjennom praktisk arbeid. Kystlaget ble stiftet i 1990, og aktivitetene omfatter blant annet tradisjonelle båter, motorer og håndverk. Både fartøyene og kunnskapen om hvordan de bygges og vedlikeholdes, trenger noen som følger dem opp. Miljøet ved bryggene er derfor en viktig del av historien som fortsatt lever i byen.
Lunden og en matpause
Vi var også innom Lunden ved Mosserød. Runden i turområdet ga avveksling fra sentrumsgatene og havna. Det er nettopp denne blandingen som gjør det fint å besøke flere stolpekart på samme dag: Litt by, litt sjø og litt grønt, med nye poster som trekker oss videre.
Underveis spiste vi på Hamburghini hos James Clark Pub ved havna. Det ble et avbrekk med mat og tid til å sitte ned sammen. Med over fjorten kilometer på beina var det plass til både stolpejakt og en skikkelig pause.
Godvær, godt selskap og 83 stolper gjorde dette til en fin dagstur. Og underveis fikk vi med oss en god porsjon Sandefjordshistorie.
Leave a Reply