Søndag 6. september tok fruen og jeg resten av Vestfossenkartet. Man må vel fullføre på hjemmebane også. Det ble en runde på 3,6 kilometer, med snaue 50 minutter på beina. Overskyet og rundt 20 grader var helt greit turvær denne septemberdagen i Vestfossen i Øvre Eiker, Buskerud.
Vestfossen sentrum er et sted vi kjenner godt, men det ligger mye historie mellom husene. Fossen ga kraft til sagbruk, møller og etter hvert større industri. Den store brannen i april 1880 ble et dramatisk vendepunkt: 104 hus brant ned, og omkring 700 mennesker mistet hjemmene sine. Under gjenoppbyggingen ble gater rettet ut og bebyggelsen ordnet i kvartaler, med Storgata som hovedåre. Sentrum slik vi kjenner det, er dermed også et resultat av denne katastrofen.
Industrien satte sitt preg på langt mer enn selve fabrikkområdet. Strandajordet, som vi forbinder med idrett og aktivitet, var tidligere tømmerlager for Vestfos Cellulosefabrik. Fabrikken kjøpte området i 1922. Etter nedleggelsen overtok kommunen, og området fikk en ny rolle som idretts- og friluftsområde. Overgangen var ikke helt problemfri: Et stort leirras i september 1984 forandret terrenget og forsinket arbeidet med idrettsanlegget betydelig. Det er litt av en forskjell fra tømmerlager til fotballbaner og stolpejakt.
«Haugen», eller Fosshaugen, er en annen del av Vestfossen med sin egen karakter. Det gamle boligområdet er regulert til bevaring, og bebyggelsen er en viktig del av stedets kulturhistorie. Her ligger historien i husene og det lille nabolaget, tett på det gamle industristedet. Eiker Arkiv har passende nok omtalt Fosshaugen som «en landsby å bli glad i».
Vestfossen kirke representerer en langt nyere del av historien. Den ble innviet 29. august 2010, etter en lang periode der det gamle kapellet hadde gjort tjeneste som stedets kirke. Med gul tegl, store glassflater og et rundt kirketorg har bygget et ganske annet uttrykk enn en tradisjonell bygdekirke.
Likevel er forbindelsen til det gamle Vestfossen tydelig også her: Alteret er laget av to slipesteiner fra den tidligere cellulosefabrikken, med en glassplate over. En nokså håndfast kobling mellom industrihistorien og kirkerommet. Fra november 2023 fikk kirken navnet Vestfossen kulturkirke, som også fremhever rollen som sted for konserter og andre kulturuttrykk.
Så var resten av kartet unnagjort. En kort tur i kjente omgivelser, og hjemmebanen kunne krysses av som fullført.
Legg igjen en kommentar