Søndag 18. oktober skulle fruen og jeg til Dagali med bilhengeren for vinteropplag. Vi bestemte oss for å ta noen stolper på hjemveien. Det ble tre stopp: Geilo, Ål og Gol. På alle tre kartene konsentrerte vi oss om sentrumsområdene for å få flest mulig stolper ut av innsatsen.
Det begynte rundt null grader, men med sol og klart vær steg temperaturen til åtte grader på det varmeste.
Først ut var Geilo, hvor vi tok 33 av 50 stolper. Inne i sentrum var ALLE stolpene i trapper. Det ble altså både stolpejakt og trappetrening. Geilo har ellers lange tradisjoner for produksjon av kniver, økser og andre redskaper – det er mer enn ski og hoteller her.
Neste stopp var Ål, med 26 av 41 stolper på en runde i sentrum. Her finnes også en bit middelalderhistorie som har havnet i hovedstaden: Takmaleriet fra den gamle Ål stavkirke er bevart på Historisk museum i Oslo.
På Gol avsluttet vi med 17 av 30 stolper i sentrum. Dermed ble «noen stolper på hjemveien» til 76 stolper og godt over ei mil til fots.
Vi stoppet også på Hallingporten ved Gulsvik for å spise. Det syntes vi hadde blitt ganske mye dårligere siden sist. Ingen høydare denne gangen.
Turdata – Geilo, Ål og Gol i Buskerud
| Sted | Distanse | Varighet, inkludert stopp | Stolper |
|---|---|---|---|
| Geilo | 4,26 km | 1 t 11 min 56 sek | 33 av 50 |
| Ål | 3,52 km | 54 min 23 sek | 26 av 41 |
| Gol | 3,78 km | 49 min 54 sek | 17 av 30 |
| Totalt | 11,56 km | 2 t 56 min 13 sek | 76 |
Vær: Sol og klart, fra rundt 0 til 8 °C.
Varigheten gjelder gåturene; kjøring og matstopp kommer i tillegg.
Geilo kulturkyrkje – en kirke med plass til mer
Geilo kulturkyrkje i Hol kommune i Buskerud ble vigslet 28. november 2010. Den overtok som soknekirke etter den gamle trekirken fra 1890. Med kulturkirken fikk bygda et større og mer allsidig bygg, med plass til både kirkelige handlinger, kultur og hverdagsliv.
Behovet hadde vært diskutert lenge. Allerede i 1972 ble området ved Bruhaugen avsatt til ny kirke og kirkegård. Gravlunden åpnet i 1975, mens kirkebygget lot vente på seg i ytterligere 35 år.
Den gamle kirken hadde omtrent 190 sitteplasser og var bygget for en annen tids behov. Den var blitt utvidet og modernisert underveis, blant annet i årene 1958–1960, men var fortsatt en tradisjonell langkirke med begrenset plass til andre aktiviteter. Kirkegården var også blitt utvidet flere ganger uten at det dekket behovet. Derfor ble gravlunden på Bruhaugen etter hvert hovedkirkegården for Geiloområdet.
Forklaringen på nybygget ligger dermed i flere behov som kunne løses samlet: bedre plass, mer praktiske lokaler og en kulturarena for bygda. I en omtale fra byggeperioden i 2009 beskrev Aftenposten hvordan ønsket om ny kirke hadde vært diskutert i rundt 30 år. Den lokale gruppen «Brobyggerne» bidro med innsamlinger, konserter, markeder og andre aktiviteter for å få prosjektet realisert. Det var et langvarig lokalt løft, med både kommunal finansiering og frivillig innsats.
Kulturkirken er tegnet av Jorunn Westad Brusletto ved W&B arkitekter. Bygningen har lave partier med torvtak og et spiralformet tårn som løfter seg over kirkerommet. Arkitektens tanke var å knytte bygget til landskapet og la formene uttrykke forbindelsen mellom jord og himmel.
Innvendig er løsningen fleksibel. Kirkerommet skulle oppleves passe stort ved vanlige gudstjenester, samtidig som tilstøtende saler kunne åpnes ved større samlinger. Arkitektene oppgir en samlet kapasitet på 480 sitteplasser. Akustikken ble viet særlig oppmerksomhet, slik at rommet også kunne fungere godt til konserter. Universell utforming var dessuten en sentral del av planleggingen.
Kunsten er en viktig del av bygget. Kjell Nupen laget utsmykningen, med «Uendelig reise» som hovedtittel. Altervinduene består av tolv malerier i kunstglass med tittelen «Fra mørke til lys». Han utformet også alteret og døpefonten i mørk stein.
Navnet kulturkyrkje forteller noe om ambisjonen. Her er det kunstgalleri, kirketorg, rom for ungdomsaktiviteter og kontorer for den kirkelige virksomheten i kommunen. Kirken beskrives også som en slags sjømannskirke på fjellet, med plass til en kaffekopp og en prat. Enkelte rom er livssynsnøytrale og kan brukes til seremonier og gravferder uten kirkelig ramme.
Og den gamle kirken? Den står fortsatt. Etter at kulturkirken overtok som soknekirke, fikk den tilbake sitt opprinnelige navn, Ustedalen kapell. Ifølge Hol kirkelige fellesråd holdes det ikke lenger ordinære gudstjenester der, men kapellet kan fortsatt brukes til vielser. Den nye kirken har altså overtatt hovedoppgavene, mens den gamle er bevart som en del av Geilos historie.
Ål kirke – med arven fra stavkirken under taket
Ål kirke ligger ved Sundrevegen i sentrum av Ål i Buskerud. Den ble innviet 29. september 1880 og er en langkirke i tre, oppført av byggmester Andreas Keitel med utgangspunkt i Conrad Fredrik von der Lippes tegninger til Nedstrand kirke. Men historien til kirken begynner lenge før 1880. Flere av skattene inne i bygningen kommer fra stavkirken som tidligere sto like i nærheten.
Den gamle Ål stavkirke hadde røtter i middelalderen. Gjennom århundrene ble den utvidet og forandret, og i 1870-årene kom spørsmålet om hva bygda skulle gjøre med den aldrende bygningen. Skulle den repareres, bygges om eller erstattes?
Det er lett å tenke at folk den gangen bare ville bli kvitt det gamle. I Ål var saken mer sammensatt. I 1877 skrev ordføreren til Fortidsminnesmerkeforeningen og spurte om kirken kunne repareres, eller tas ned og settes opp igjen med nye deler der det var nødvendig. Han understreket at man helst ønsket å bevare den dersom det lot seg gjøre.
Svaret fra foreningen var likevel at en tilfredsstillende reparasjon neppe var mulig, og at det mest forsvarlige ville være å bygge nytt. Foreningen fikk deretter tilbud om å kjøpe stavkirken for 600 kroner, men takket nei. Begrunnelsen var både manglende penger og at ombyggingene hadde redusert verdien som fortidsminne. Sommeren 1880 ble stavkirken revet. Noen av materialene ble brukt i den nye kirken.
Det var altså vurderingen av bygningens tilstand, økonomien og datidens syn på bevaring som førte til at stavkirken forsvant. På Geilo fikk den gamle kirken bli stående da kulturkirken overtok. I Ål ble utfallet langt mer endelig.
Den nye kirken fikk først et interiør preget av 1800-tallets kirkearkitektur. Ved en omfattende ombygging i 1959, etter planer av arkitekt Frederik Konow Lund, ble bygningen forlenget og kirkerommet forandret. Da fikk inventar fra stavkirken igjen en fremtredende plass. Altertavlen fra begynnelsen av 1700-tallet ble tatt i bruk, sammen med prekestolen og korskillet. Slik ble forbindelsen til den gamle kirken synlig inne i den nye.
Det mest berømte minnet etter stavkirken er likevel Ål-taket. Dette malte tønnehvelvet dekket koret og er over 700 år gammelt. Det har 23 motiver fra Det gamle og Det nye testamentet, fra skapelsesberetningen til Jesu liv og død. Bildene er bundet sammen av dekorative ranker og arkitekturmotiver.
Originalen finnes i dag på Historisk museum i Oslo. Museet beskriver den som den eneste større romutsmykningen fra norsk middelalder som er bevart og kan sees på museum. Taket gir dermed et sjeldent innblikk i hvor rikt utsmykket et middelaldersk kirkerom kunne være.
I dagens Ål kirke finnes en kopi av takmaleriet i koret. Man trenger derfor ikke reise til Oslo for å få et inntrykk av bildene og hvordan de virket som en del av kirkerommet. Sammen med altertavlen og det øvrige gamle inventaret gjør kopien at historien til stavkirken fortsatt er til stede i kirken på Sundre.
Ål kirke er fortsatt i vanlig bruk, med gudstjenester, korøvelser og aktiviteter for menigheten. For den som går gjennom sentrum, rommer den derfor flere lag av bygdas historie: kirkebygget fra 1880, forandringene fra 1959 og arven etter middelalderkirken som gikk tapt.
Gamlebanken på Gol – bankhistorie bak Eidsgaard-skiltet
På turen gjennom Gol sentrum kom vi forbi dette trehuset med «Eidsgaard» over inngangen. Den markerte tredøren, vinduene og trappen gir bygningen et høytidelig preg. Det passer godt med det huset opprinnelig ble bygget til: Her holdt Gol Sparebank til.
Bygningen i Sentrumsvegen 109 ble reist i 1929 og var bankens første egne bankbygg. På folkemunne fikk den etter hvert navnet Gamlebanken.
Bankvirksomheten i bygda var langt eldre. Gol og Hemsedal Sparebank åpnet allerede 2. januar 1871, hjemme hos kasserer Østen T. Roe. Gol og Hemsedal var den gangen én kommune, og banken betjente begge bygdene. Hemsedal fikk sin egen sparebank i 1906.
Før banken fikk eget hus, flyttet den mellom forskjellige lokaler. I 1907 leide Gol Sparebank rom hos Eidsgaard ved Heslabrua. Fra 1915 holdt den til i det nye kommunehuset. Først i 1929 kunne banken flytte inn i bygningen vi ser på bildet. Den ble dermed et fast holdepunkt i et sentrum som var i utvikling, med handel, tjenesteyting og stadig flere virksomheter.
Etter hvert ble også dette huset for lite. I 1960 fikk Gol Sparebank et nytt bankbygg i Sentrumsvegen 126. Kommunen kjøpte den gamle eiendommen samme år, og i 1963 overtok elektrisitetsforsyningen. Huset har altså rommet både bank og offentlig virksomhet før det senere kom i privat eie.
Eidsgaard-navnet på fasaden hører til denne senere delen av historien. Firma E. B. Eidsgaard AS og Eidsgaard Eiendom AS er registrert på adressen. Det gamle bankhuset har dermed fått en ny bruk, mens fasaden fortsatt minner om tiden da bygdas bankkunder gikk opp trappen for å ordne pengesakene sine.
Geilo – Hol kommune, Buskerud
Geilo er kjent som vintersportssted, men har også et sentrum med lokalhistorie. Her ligger Geilojordet, et bygdetun med gamle hus fra 1700- og 1800-tallet. Bygningene forteller om livet i bygda før hoteller og skiturisme satte sitt preg på stedet.
Vår runde: 33 av 50 stolper · 4,26 km · 1 t 12 min. Inne i sentrum var alle stolpene i trapper.
Ål – Ål kommune, Buskerud
Sentrum i Ål heter også Sundre. Midt i sentrum ligger Ål kyrkje fra 1880. Den eldre stavkirken er borte, men det berømte takmaleriet er bevart og kan sees på Historisk museum i Oslo.
Vår runde: 26 av 41 stolper · 3,52 km · 54 min. Vi konsentrerte oss om sentrum.
Gol – Gol kommune, Buskerud
Gol er et handelssted og knutepunkt i Hallingdal. Sentrum har lange handelstradisjoner, fra gamle krambuer til dagens butikker og kjøpesentre. Vannkraftutbyggingen i etterkrigstiden bidro til å styrke Gol som handelssenter for dalen.
Vår runde: 17 av 30 stolper · 3,78 km · 50 min. Også her holdt vi oss til sentrum.
Leave a Reply